Hvor mange skoledager er det i et skoleår?

SkoleåretOppdatert 4. juli 2026

Et norsk skoleår har 190 skoledager. Det tallet er likt over hele landet, fra Finnmark i nord til Agder i sør. Likevel begynner og slutter skoleåret på litt ulike datoer fra kommune til kommune, fordi de 190 dagene kan pakkes inn i kalenderen på flere måter. Her forklarer vi hvor tallet kommer fra, hvordan dagene fordeles mellom høst og vår, og hvorfor planleggingsdager kommer i tillegg.

190 dager – og et minstekrav i bunn

Antallet skoledager følger av opplæringsloven med tilhørende forskrift. Regelverket sier at elevene skal ha undervisning i minst 38 uker i løpet av skoleåret, og at disse ukene skal ligge innenfor en ramme på 45 uker. Med fem skoledager per uke i 38 uker lander man på 190 dager. Dette er et minstekrav: skoleeier – altså kommunen for grunnskolen og fylkeskommunen for videregående – kan ikke legge opp til færre undervisningsdager, men står ganske fritt til å bestemme nøyaktig hvilke datoer de 190 dagene skal falle på.

At rammen er 45 uker mens undervisningen bare fyller 38, gir rom for de sju ukene med ferier og fridager som ligger spredt utover året. Det er nettopp dette handlingsrommet som gjør at skoleruta kan se forskjellig ut fra sted til sted, selv om selve dagsantallet er fast. Vil du se hele bildet for kommende år, finner du en samlet oversikt i skoleruta 2026/2027.

Hvordan fordeles dagene mellom høst og vår?

Skoleåret deles i to hovedbolker: en høsttermin fra august til jul og en vårtermin fra januar til juni. Grovt regnet ligger litt under halvparten av skoledagene på høsten og litt over halvparten på våren, men fordelingen avhenger av hvor tidlig skolen starter og når feriene legges.

• Høsten går fra skolestart i midten av august og fram til juleavslutningen i desember. I denne bolken ligger høstferien – enten uke 40 eller uke 41 – som eneste hele ferieuke.
• Våren går fra elevene er tilbake i begynnelsen av januar og fram til siste skoledag i juni. Her ligger både vinterferie og påskeferie, i tillegg til flere røde dager i mai.

Fordi våren rommer to ferieuker og flere helligdager, mens høsten bare har én ferieuke, må skolene passe på at summen likevel blir 190 dager. Det løser de ved å justere start- og sluttdato.

Hva teller som en skoledag?

En skoledag er en dag der elevene har rett til opplæring, uansett hvor mange timer dagen inneholder. Det betyr at både fulle undervisningsdager og kortere dager – for eksempel første skoledag i august eller siste dag før sommerferien – teller som én dag hver i regnestykket. Røde dager, altså offisielle helligdager, teller derimot ikke med. Det samme gjelder lørdager og søndager; norsk grunnskole har fem skoledager i uka.

De 190 dagene er dessuten et tall for hele skoleåret samlet, ikke et krav om et bestemt antall timer per dag. Hvor mange undervisningstimer den enkelte eleven skal ha totalt, styres av egne timetallsbestemmelser og øker gjennom skoleløpet – en førsteklassing har færre timer per uke enn en avgangselev, selv om begge går like mange dager.

Hvorfor varierer start og slutt mellom kommuner?

Når totalen er låst til 190 dager, men feriene legges på ulike uker, må start- og sluttdatoene tilpasses lokalt. En kommune som legger høstferien i uke 41 i stedet for uke 40, eller vinterferien i uke 9 i stedet for uke 8, kan ende opp med å måtte starte eller avslutte skoleåret en dag eller to forskjøvet for å få regnestykket til å gå opp.

Derfor starter de fleste elever mandag 17. august 2026, mens enkelte begynner allerede torsdag 13. august – blant annet hele Agder. Bergen starter fredag 14. august, mens Ullensvang venter helt til mandag 24. august. På samme måte slutter de fleste fredag 18. juni 2027, mens noen i Østfold og Nordland er ferdige 17. juni og deler av Buskerud holder på til 19. juni. Vil du forstå bakgrunnen bedre, har vi en egen artikkel om hvorfor kommunene har ulik skolerute.

Planleggingsdager kommer i tillegg

De 190 dagene er rene undervisningsdager for elevene. I tillegg har skolene vanligvis fem planleggingsdager i året, der de ansatte er på jobb mens elevene har fri. Disse dagene teller ikke med i de 190 og legges ofte til én eller to dager i august før skolestart, én dag i november og gjerne den inneklemte fredagen 7. mai 2027.

Det betyr at et barn i praksis har litt flere fridager enn feriene alene skulle tilsi. For familier med jobb kan planleggingsdagene være verdt å notere tidlig, siden de ikke alltid faller sammen med foreldrenes fridager. Datoene settes lokalt, så sjekk skolen din eller kommunen din for de eksakte dagene.

Slik finner du de riktige datoene

Selve tallet 190 er fast, men når disse dagene faktisk faller, avgjøres lokalt. Den sikreste kilden er alltid din egen kommune eller fylkeskommune. Slå opp kommunen din eller gå via oversikten over skoleruter for å finne første og siste skoledag, feriedatoer og eventuelle planleggingsdager der du bor.